fredag 19. februar 2010

Økonomien kom i kapp

Stor strømregning, mange lån på bilen, trang økonomi etter jula.. jeg skal love deg vi må jukse på karbisfronten.

Jukse som i at vi må drøye ut maten med litt fullkornsris altså. Det går fortsatt ikke direkte i loff eller sånt, men en pakke fullkorns-makaroni og en pose fullkornsris fant veien inn i skapet mitt.

Jeg er ikke mer mot karbiser i hverdagen enn at jeg heller spiser dem enn å sulte.
Faktisk.

Men ikke noe hvitt mel, ikke noe sukker eller sånt. Det var bare litt pasta og ris for å drøye ut gryterettene jeg lager til lunch hver helg.

Jeg gleder meg til å stramme bort igjen risen, selv om fullkornsris ikke er noe problem for magen min. Jeg blir ikke oppblåst, vannete, full av luft eller sånt heldigvis.

Men gi meg ett helt vanlig pastamåltid og jeg skal love det blir blåst i seilene!

søndag 14. februar 2010

Valentindagen

I dag er det Valentines day og morsdag hjemme i Norge. Jeg overrasket min mann med en liten pakke med hjerteformede sjokoladebiter som jeg kjøpte i går. 4 små hjerter, ikke akkurat noen enorm utskeielse synes jeg.

Hva står så på tapeten i dag av matretter?

Vel, i går syndet vi med lasagne. Synd som i at jeg brukte ekte lasagneplater.
Det er en av de få synder jeg nekter slutte med. Jeg lager ofte lasagne uten, men i blandt med også. Jeg anser at det er så lite lasagneplater per lasagne så jeg tåler det, og magen min er mitt første og beste thermometer på om jeg har gått for langt.
Så lenge magen min ikke bryr seg det aller minste om at jeg spiser litt ris og litt lasagneplater en gang i mellom så fortsetter jeg med det faktisk.

Men det var nå menyen i dag da.
Jeg hadde faktisk tenkt å stor-synde med biff og bakt potet, men hör och häpna som de sier på svensk: Ica puffa meg tilbake på low carb med å ikke ha bakepotet hjemme!
Huff så leit da :) Jeg savner bakt potet som det eneste jeg savner av potet-saker faktisk og hadde tenkt at i dag kunne jeg unne meg en. Men i stedet blir det fylt paprika.
Og det er svinaktig godt det også.

Jeg kjøpte en kravmerka klump med entrecote i hel bit, så denne skjærer jeg opp i flere biffer. Jeg har Ica sin bernaisesaus i kjøleskapet, den beste om du spør meg og under 1 gram karbiser per 100 gram saus dessuten!

Jeg kan nok sikkert ta bilde når den tid kommer, om dere vil se hvordan det ser ut ferdig anrettet.
Jeg tenkte å ha haricot verts ved siden av. Smørdampet så klart.

Jeg lever nok ikke så veldig veldig strikt i forhold til så mange andre som lever low-carb nå. Jeg spiser jo en skive grovt rugbrød på morgenen for eksempel, og tillater meg å spise haricot verts tross at det er belgfrukt. Jeg spiser gulrot som er underjordsgrønnsak.
Og jeg tillater meg noen ganger å spise litt fullkornsris og så mine omtalte lasagneplater.

Men jeg spiser jo faktisk low-carb frivillig. For min mages skyld. Og magen min liker gulrot. Og er god venn med haricot verts. Og jeg klarer å spise fullkornsris og lasagneplater i den utstrekning jeg gjør det uten at magen min blir sinna. Så da synes jeg at det går bra.
Så får jeg skylde meg selv at ikke vekta stuper nedover ;)

mandag 8. februar 2010

Hvor viktig er økologisk og kravmerka?

Man tenker kanskje som så at "hvorfor bry seg, om JEG kjøper kravmerka eller økologisk, hvilken forskjell gjør det?"

Og du har faktisk helt rett. Om lille du og så videre. Hvem merker det? Bare du?

Men fakta er. du må vri på det. Hvem merker det om du fortsetter å kjøpe samme gamle og blåser i hvordan maten produseres og hvordan dyrene har det underveis?
Om alle tenkte slik skulle vi ikke kunne påvirke. Og ingen av oss er alene. Var det bare du og jeg, ville det ikke vært egne hyller i Ica nå for kravmerka eller økologiske grønnsaker.
Vi har makten, vi konsumenter, men mange av oss er late. Vi vil ikke behøve å tenke eller bruke tid og krefter på å handle maten, vi vi skyfle den ned i handlekurven og til laveste mulige pris.

Dette fremmer den type dyrehold jeg gråter sånn over.

Tro ikke at jeg er militant-miljøforkjemper som setter fyr på handlevogner og spruter avføring på ikke-miljømerka mat, eller kaller folk dyremishandlere fordi de kjøper helt vanlig norskt eller svenskt kjøtt. Jeg vet svært godt at økologisk og kravmerka mat er dyrt. JA, det er er dyrt. Veldig dyrt for de som har trang økonomi, og må vende hver 50øring. Snakket om at det er billigere å leve low-carb i forhold til vanlig mat om man handler riktig og så videre er faktisk ikke alltid nok. Det koster jo tross alt mindre med ris og pasta, helt klart. Selv når jeg handler det billigste av alt (og dermed ikke kravmerka) så er matbudsjettet større enn når vi levde på billigste av ris og pasta og nudler. Men jeg føler meg så mye bedre med meg selv og vi har jo faktisk råd så jeg bryr meg ikke. Og jeg respekterer de som ikke har økonomien til det like mye likevel.

Men se på det slik: Alle monner drar!
Har du ikke råd til å kjøpe alt økologisk til hverdags, kanskje du har råd til å unne deg det som festmat?
Til lørdagsmaten?
Kanskje du har råd til å bytte ut agurken med miljømerka agurk i alle fall?

Begynn i det små. Alle monner drar.
Og sakte men sikkert vil vi konsumenter kunne presse prisene litt mer ned.
Like billig som å gi F i dyrenes og plantenes ve og vel vil det aldri bli. Det som presser ned prisene på den vanlige maten er nettopp det å bruke alle snarveier som finnes til minst mulige penger, selvklart.

Men litt billigere vil vel prisene bli med at vi forsøker etter beste evne og lommebok å velge økologisk og kravmerka.
Selvklart er det viktig at nettopp DU handler økologisk og kravmerka mat. Det er klart! Alle de små og større sakene bidrar! Du er faktisk viktig du også! Selv om det kanskje bare blir hver lørdag du har råd med kravmerka mat.

Hjemmelaget tomatsuppe!

Jeg fikk så lyst på tomatsuppe her en dag. Og det å kjøpe tomatsuppe i Sverige er ikke bare å tusle i butkken og kjøpe en pose Toro tomatsuppe heller.
Det blir å kjøpe minestronesuppe eller boksesuppe, og ingen av delene er spesielt godt eller særlig low carb heller.

Så jeg myste i mine skap og skuffer, kjøleskap og overalt for å se om jeg hadde noe jeg kunne lage tomatsuppe av.
Jeg hadde da creme fraiche og gräddfil, samt fløte, som jeg alltid har i kjøleskapet. Jeg vurderte om jeg skulle bort på butikken og kjøpe tomater da jeg oppdaget en pakke med passerte tomater fra Ica.

Jeg fikk dermed en ide.
Passerte tomater har jo svært flytende form, men smaker i seg selv kanskje ikke supert som suppe. Men tomatsuppe i Norge er jo ofte med en skvett melk i. Så jeg hadde de passerte tomatene, vel 500 gram, i en gryte. Oppi med et par spiseskjeer creme fraiche og en bitteliten skvett fløte.

Fløten er jo søtlig og tar spissen av det syrlige i tomatene, så det gjorde den litt lett søt tenkte jeg.
Litt salt og pepper, et par kokte egg, og voila, vi hadde en super tomatsuppe av tykk og kremete konsistens!
I ettertid har jeg eksperimentert litt hit og dit og kommet frem til at noen klumper frossen hakket spinat gjør seg godt også om man liker det. Hvilket både jeg og min mann gjør!

For de som spiser karbiser behøver man fortsatt ikke gjøre noe men mange liker litt makaroner i suppa. En neve eller to med makaroner og en dl eller to med vann tar seg av den biten :) Men jeg spiste min som den var, kun med kokt egg. Det var fantastisk synes jeg selv!